Kjære mitt fremtidige jeg:
Den 30. desember 2015 tilbrakte du liggende under dyna. Du så først de resterende to episodene i en svensk serie som du nå har glemt navnet på. men som var litt morsom, om en spillegal sykepleier som blir coach og har en mann som er rørlegger og utro, og en sønn som er en tulling med et godt hjerte innerst inne. Den var helt ok. Så så du alle 11 episodene i en ny, norsk serie som heter "skam", som du lenge har tenkt å se, men ikke hatt tid til. Den var fantastisk. Du lo litt, og grein som en idiot halve tida, av sentimentalitet eller av bakfylla eller bare av hele ditt stadig ustabile sinn. -En skrekkelig god serie var det nå, i alle fall, og du var såpass ute at Dostojevskij og Idioten hans fikk ligge helt i fred ved siden av deg på senga mens du oppløstes i tårer over all tristesse og livsvisdom i serien, og over alle de gode ungdommene og at det tross alt er mulig her i verden og at vennlighet finnes, selv for de mest håpløse tullinger.
Selv om du vet at kombinasjonen øl/rødvin/portvin ikke er spesielt god for hodet dagen derpå. var det denne kombinasjonen du gikk for i går. Du tror for øvrig ikke ølet hadde så mye å si. Derimot: idéen om å toppe kvelden med portvin og sild (en kombinasjon du for øvrig ikke uten videre anbefaler), samt mengder med aioli og majones, kan ha vært utslagsgivende. Du vet likevel at neste gang du får anledning til å drikke litt for mange enheter med bra damer, kommer du til å gjøre det igjen. Og du kommer til å krone verket med majones, om det faller seg slik.
Den 30. desember 2015 får da heller stå som et emblem for den mentale statusen dette året: enkelte lærer aldri. Og snart er det 2016.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar