søndag 25. oktober 2015

Hvordan skulle det gå om ikke folk kjeda seg over fredagstacoen? -Livet ER kjedelig. Get used to it! Om lekser og satire. Og litt om tante Sofie.

Jeg spiser aldri taco på fredager. Det har likevel kommet meg for øre at taco er det folk flest spiser på fredager. Derfor denne vennlige, folkelige gesten i tittelen (nope. Jeg spiser ikke langstekt, kortreist kjøtt på en seng av granbar. Jeg spiser pizza. So, I can relate. To taco.).

Hvorom alt er. Pizzaen sto på bordet, og en matt glede oppsto i mitt indre da vi registrerte at Ivar Dyrhaug var på skjermen med Beat for beat (siden jeg ruler i sangtekster og elsker å knuse familien min ved å gjette sangene før deltakerne er ferdige med å kokettere over hvilket nummer de skal velge). Jess! Sang det inni meg. Da skal jeg jaggu gi "Nytt på nytt" en sjanse, også. Selv om Nærum er borte.










"Nytt på nytt" er altså NRKs underholdningsavdelings nyhetsmagasin. I en satirisk form. Relatert til ukens nyhetsbilde. Jon Almaas har ledet programmet i en årrekke. Programmets dominerende stil har vært ironisering over saker og personer i nyhetsbildet foregående uke. Denne stilen har vist seg å være en vinner. Folk i det ganske land har benket seg med nevnte taco (eller pizza) uke etter uke. Folk har irritert seg, men likevel vendt tilbake. De har irritert seg på samme måte som man kan irritere seg over at familiemedlemmer ikke setter skoene pent på plass i gangen. Det går over. Folk setter skoene på plass, eventuelt mens de roper "er det mulig å sette skoene på plass her?!" ("nytt på nytt var utrolig døllt denne uka!"), men de fortsetter likevel å kjøpe nye sko, å irritere seg og å sette på plass (skru på fjernsynet, riste oppgitt på hodet, skrive "døllt" på twitter, benke seg igjen neste fredag). Denne fredagen ble det imidlertid klart: dersom "Nytt på nytt" kjeder befolkningen, gjør de det i det godes tjeneste. Livet ER nemlig kjedelig. Derfor er det åpenbart rikskringkastingens plikt å kjede seerne. Slik at de ikke skal komme til å tro at underholdning skal være morsomt.

Denne innsikten ble ironisert frem under et innslag om lekser. Gjesp. Selvsagt. De fleste er enige om at dersom de skal finne på noe morsomt, er ikke lekser den aktiviteten som først rinner dem i hu. Lage en fest, kanskje. Se en komedie på kino. DET er morsomt. Lekser? Ikke morsomt. Likevel, altså, mente nytt på nytt- veteranen Almaas, hans kumpaner og gjester, at med en dose ironi kan alt bli morsomt. Også lekser.

Morsomt ble det. Jeg imidlertid usikker på om komikken var tilsiktet. Dersom den var tilsiktet (noe jeg tross alt må gå ut fra, siden vi her snakker om svært morsomme mennesker med lange merittlister i underholdningsbransjen), har jeg noen forslag til forbedringer. Noen forslag som ville få den dryppende ironien over folkemeininga om leksenes velsignelser til å komme langt tydeligere frem. Forslagene presenteres med utgangspunkt i de noe slappe formuleringene som ble kringkastet.

Jon Almaas' replikker gjengis etter initialene J.A, Pernille Sørensens etter T.S. (jeg vet at initialene hennes egentlig er P.S., men likhetene mellom henne og Tante Sofie i fredagens program, var så store at det ikke ville yte henne rettferdighet ikke å henvise til Egners store oppdragerheltinne)  Johan Golden deltok i liten grad i samtalen om lekser, antakelig fordi han ikke forsto ironikonseptet (det virket som han mente lekser ikke hadde noe for seg, men hvis man er ironisk må jo poenget være å gi seg ut for at det motsatte er sant). Hans replikker vil derfor i liten grad gjengis, men med hans egne initialer, J.G. Gjestene Mona Levin og Jens Johan Hjorth gjengis som P.A. ("plankeadelen") og S.M.L ("Slutta med lekser").

J.A: Hvem skal ut? Kronprins Haakon, Alta, Rasmus Hansson eller ....lekser?
T.S.: Bildet av en lekseskrivende jente! Denne uka er det noen foreldre i Osloskolen som har gått ut i mediene med en aksjon. De mener åpenbart at de har rett til å mene noe om sine egne barns fritid. Fritid! Hva skal unger med fritid? Huffameg! Disse foreldrene burde røve meg slik at jeg kan lære dem en lekse eller to om å vaske seg bak ørene og henge i stroppen. Fritid! Vel. Huff. De tillater seg å kalle familien sin for en leksefri familie, og å skrive eposter til skolene om at deres barn ikke skal gjøre lekser. Sånt går jo ikke an. Jeg blir så sint. Som fy. Av slike unnasluntrere. Vi kan jo ikke ha det sånn i samfunnet, at folk skal gå rundt og mene noe om skolen ungene deres går på, eller hvordan tiden etter skolen skal organiseres. Det skulle tatt seg ut! -Tenk om en mor skulle si at mitt barn skal ikke spise sukker i barnebursdag, for vi kommer fra en sukkerfri familie!
LATTER
S.M.L: Ja, det er jo slik at skolen i Norge har et markert lavere kunnskapsnivå enn land vi liker å sammenlikne oss med. -Det viser resultater på internasjonale undersøkelser. Og disse undersøkelsene er jo kjent for å måle alt det vi i Norge mener at skolen skal inneholde. Undersøkelsene er helt spesielle i sitt slag, siden de overhodet ikke er omdiskuterte i skole-Norge. Disse undersøkelsene forteller rett og slett sannheten om hvor dårlig den norske skolen virker. Dette rekordlave nivået på undersøkelser som uten tvil sier sannheten om skolen, kan løses på følgende måte: kutte ut leksene. I løpet av et år eller to vil vi være best i klassen på å være leksefri. Og akterutseilt. Vi kommer til å bli et utdanningens u-land dersom ungene våre ikke får brynt seg like mye som politikerne på angsten for  å komme dårlig ut i undersøkelser.
P.A: -Er dette noe nytt? Min sønn hadde aldri lekser (red. anm. denne kommentaren var så god at den får stå uredigert)
T.S: Eh. Hvis hovedargumentet er at de svake faller utenfor, altså. Hallo! Det er ikke noe morsomt å være god hvis det ikke er noen du kan være god i forhold til. Skal vi skape vinnere, må noen være tapere, det sier jo seg selv. Det hjelper ikke taperne at de andre blir tapere heller, liksom. -For å bruke et annet eksempel: tenk hvis jeg skulle si til Kamomilla at hun ikke skulle øve på pianoet hjemme? Det er jo denne øvingen og terpingen som setter henne i stand til å bygge landet når vi andre blir gamle. Det har de ikke tenkt på, disse foreldrene som prioriterer fritid og samvær på sine egne premisser.
J.A.: Nei, det beste er vel om ingen kan noe, ser det ut til. Og at alle heller gjør hyggelige ting sammen på ettermiddagen og dropper grininga over middagsbordet.  -Enig, Johan?
J.G.: Men altså: "land vi liker å sammenlikne oss med". -Noen som liker å sammenlikne seg med Korea?
Alle: Ja!
J.G.: Hva er de gode på?
Alle: De har veldig god skole!!!
T.S: Men vi kan jo ikke lære elevene våre at de kan slippe unna alt som er ubehagelig mens de skal lære noe. Den beste måten å lære noe på, er jo som kjent å ha det vondt. Å være redd for å ikke lykkes er det som skal til for å lykkes. Det skjønner jo alle som har levd en stund. Det går jo ikke! Tenk om elevene skal ha det bra!!?? Hva slags arbeidsliv skal det bli??!! Skal folk drive og ha forventninger om å ha det bra her i  livet?
P.A: Altså. Jeg, da, jeg har vært en sånn som har måttet pugge. Jeg har pugget og pugget og pugget og pugget og pugget og pugget og pugget. Ja, dere skjønner. Og da. Ja, da ble jeg jo ganske flink etter hvert. Jeg, da. Så. Det funka for meg, kan du si.
T.S (roper): ja! Og det man har pugget, det husker man jo fortsatt, og det man husker, har man lært da, på en måte. Det gjelder å huske!
P.A: Ja! Jeg husker det jo fremdeles. Jeg gjør det. Jeg da, jeg husker for eksempel at de i Sarpsborg hadde noe som het "plankeadelen". Det sitter jo her (peker på hodet sitt gjentatte ganger). Ja, også kom jeg opp i muntlig historie, da, og da ble det noen spørsmål om tømmerfløting og lågen eller Glomma eller noe, jeg pugget ikke nok geografi, da.
J.G: Hvor hadde du vært i dag, om du ikke hadde visst?
LATTER
J.A: (Brøler og veiver med armene)Det er slutt på prøver, slutt på pugging, det er slutt på å lære gangetabellen!!!
T.S: Ja! Og (hiver etter pusten) det er lov å ha med (tar seg til hjertet) jukselapp!!!!
P.A: Ja, også vil jeg si noe! Det er lov å ha med app! App! (river seg i håret)
J.A: (reiser seg, går opp på bordet, tordner) og det er lov å ha med formelark! Lov  ha med kalkulator! De får prøven de ikke har lenger dagen før! Snart er det vel lov å ta med foreldrene inn for å løse prøvene de ikke har lenger fordi verden har gått av hengslene!
LATTER
... Så det er slutt på alt som er kjedelig og kjipt! Alle får en mac! Også utdannes de til å bli (spytter ordet ut) prosjektledere!!! (Pause). Det er det de skal bli. Hvordan skal dette gå? Jeg frykter for Norges fremtid!
T.S: Ja! Ungene i byen her får altfor lite ris, de bare spiser kaker og får sukkertøy og is. Barna må lære å kjede seg. Og vaske seg. For (banker i bordet) livet er kjedelig! Jeg kjeder meg i alle fall ihjel i dette meningstomme livet! -Og det er dritt! Livet er kjedelig og dritt, og unger skal pryles, kjede seg og vaske seg. Først vaske seg, så gjøre lekser og kjede seg og krangle litt med mor og far og gråte en skvett over gangetabellen og egenvurderingen. Slik har vi alltid gjort det her i byen. Kort sagt: alle gjør som jeg har sagt, for det bestemmer jeg!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.

 En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...