søndag 16. august 2015

Pepp til meg selv -og de tusener av andre som møter nye elever i morgen*

Jeg er helt elendig på skolestart. Alt svikter. Hodet (tenker ikke klart), kroppen (rister helt av seg selv), stemmen (skjelver og sprekker, og antar -som en konsekvens- et skingrende toneleie) og dømmekraften (filteret, som ellers heller ikke er noe å skryte av, opphører fullstendig å eksistere). Folk rundt meg tror kanskje jeg overdriver, men de fleste (elever) som har sett meg i et klasserom den dagen, vil kunne bære vitnesbyrd om at jeg ikke akkurat er på mitt høyeste. For å si det mildt. 

Dersom du er lærer og bærer på noen ambivalente erfaringer rundt skolestart, kan det sikkert være uklokt å dvele for mye ved fortida. Hvis du klarer det, forsøk å tenke på noe annet enn at du (helt hypotetisk) har gått inn i klasserommet til ditt første møte med elever og...

... glemt å si hva du heter før alle har forlatt skolen, og du ikke ser dem før neste dag

... vært så svimmel og uvel at en elev trodde du kom til å gå i bakken med et brak, og satt klar til å ringe 113 (for det fortalte han deg i en elevsamtale i mai)

... vært så svimmel og uvel at du har fortalt om hvor svimmel og uvel du var, og hvor glad du er for at flere i rommet har helsefaglig bakgrunn, hvorpå damene fra helse og sosiallinja har sett forvirret på hverandre og lurt på hva i helsike de skulle gjøre dersom læreren gikk i bakken. Med et brak.

... hatt så lav impulskontroll at du for eksempel spør om piercingen den ene av de to tvillingene har, er i ansiktet

... hatt så lav impulskontroll at du for eksempel forteller en for elevene rimelig usammenhengende historie om en løgn om leopardtights

... sagt at du skal gjennomføre samtlige elevsamtaler i løpet av de to første ukene (Furumo, du lyver!)

Tenk for eksempel heller på at det meste går seg til. Når du tenker deg om, har du hatt noen elendige lærere i din skoletid. Du kan trøste deg med at du (helt hypotetisk, all likhet med virkelige forhold er en tilfeldighet)...

... etter all sannsynlighet ikke kommer til å gjennomføre samtlige timer ved å lese høyt fra læreverket i faget 

... etter all sannsynlighet ikke kommer til å tilbringe alle timene i faget sittende ved kateteret, bare sporadisk avbrutt av at du reiser deg og kaster kritt eller svamp på elever som forsøker å samtale om faget

... etter all sannsynlighet ikke kommer til å bli så forbanna på en enkeltelev at du tar et grep om nakken til vedkommende, holder hodet hans ut av det åpne vinduet og griner mens du roper at du har lyst til å lukke vinduet mens hodet hans er utenfor.

Når du har klart å bygge deg sånn noenlunde opp gjennom metoden "det kunne vært verre", kan du forsøke å komme på de gangene du har opplevd at noe har vært fint i klasserommet. Her er alt som ikke er direkte fælt eller pinlig, av interesse. Tenk for eksempel på...

... de gangene de sure damene på dørrekka glemte å se mistenksomme ut da du kom inn i klasserommet.

... de morgenene der alt gikk på tverke med frokost og påkledning av unger og levering i barnehage, og minst tre elever smiler og hilser på deg som om du er et helt vanlig, hyggelig menneske, og ikke et monster som har for vane å brøle "nå ser du til helsike å ta på deg de skoa!" før klokka sju om morgenen

... de utallige gangene du har gått inn i klasserom med undervisningsopplegg du aldri har forsøkt før, og oppgaver du selv ikke aner svaret på, og at akkurat de gangene ofte fungerer bra, fordi du har avslørt at du selv er interessert i å lære noe i faget

... de gangene du for hundrede gang setter deg ned sammen med en elev som ber om ekstra oppfølging i arbeidet, og du innser at hver eneste gang stoler eleven i økende grad på deg -og på seg selv.

... de gangene du tar med deg et for deg kjent, nesten forslitt, fagstoff inn i klasserommet, og det viser seg at elever kan lære deg noe du aldri hadde tenkt på.

... de gangene elever blir hengende igjen i klasserommet etter timen, og du skjønner at det kanskje ikke er noe spesielt de lurer på, de bare synes det er litt fint å være sammen med deg, selv om du er læreren deres, og de har en helt gjennomsnittlig interesse for faget ditt.

... de gangene du skjønner at du  gikk på en smell dagen før, enten didaktisk eller pedagogisk, og elevene neste dag oppfører seg helt normalt og smiler og er blide, fordi du er tilgitt. 

*Noen av de lærerne som møter nye elever i morgen er lærerne til de to førsteklassingene mine. Håper de er minst like spente som seksten- og seksåringen. Og meg. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.

 En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...