Tenker man kanskje, mens man er i ferd med å mekke sin n'te blogg.
Det er herved mulig. Den har fått tittelen "den daglige dont", ikke fordi jeg skal plage folk med mitt uinteressante liv hver bidige dag, men fordi jeg synes "dont" er et fint ord. Dessuten er jeg glad i bokstavrim. Blant annet. For all del. Jeg er glad i andre ting også. Kaffe, for eksempel. Og en del folk. Men det har ikke nødvendigvis noe med bloggtittelen å gjøre, hvis man skal si det som det er. Noe jeg planlegger å gjøre.
Det er for eksempel sånn at jeg er ganske glad for at det er hverdag, nå rett etter jul. Jeg er dessuten rimelig fornøyd med at lyset snart kommer tilbake. Ikke det. Jeg er ikke akkurat vinterdeprimert, men jeg foretrekker tørr asfalt fremfor holke. For eksempel. Sånn er det.
Man bør kanskje presentere seg, men jeg synes det er litt beklemmende. Eller egentlig er jeg ikke så god til det. Si noe om deg selv. Tja. Hva er det å si? En hel del, det er åpenbart, men jeg tenker at hvis noen skulle finne veien til bloggen min, noe jeg ikke har så høye forhåpninger om, men hvis, så finner de sikkert ut akkurat det jeg vil at de skal finne ut om meg. Verken mer eller mindre.
Jeg innrømmer likevel at jeg er en sånn som skriver en del. En sånn som leser ganske mye, særlig på vei til og fra steder, en sånn som mener mye om det jeg leser, og som liker å skrive om det. Jeg kan mene mye om andre ting også, men det vil jo vise seg.
Nå: te. I morgen: arbeid. -Endelig mandag der, altså.
